Må man skatte av kryptovaluta? Det korte svaret er helt klart ja, og i denne artikkelen skal vi vise deg hvordan du gjør det. I denne artikkelen ser vi nærmere på:
Alle som har utført transaksjoner med kryptovaluta i løpet av 2021 må rapportere eventuelle gevinster knyttet til disse til skattemyndighetene. Dette omfatter både kjøp, salg, veksling, utvinning, staking (renter), vervebonuser og andre lignende transaksjoner. I denne artikkelen viser vi deg hvordan skatten skal beregnes på ulike transaksjoner og hvordan du fører beløpene riktig inn i skattemeldingen. Vi forklarer deg også ulike skatteregler og viser deg hvordan du kan spare både tid og penger ved å gjøre alle beregninger automatisk via en god skattetjeneste.
Les også vår guide til å kjøpe og selge bitcoin
Handel med kryptovaluta er relativt nytt og et område som er i rask utvikling. Skattemyndighetene har kommet mer aktivt på banen de siste årene og vi kan forvente at det fortløpende vil komme nye regler og reguleringer på dette området. Derfor anbefales det å også følge med på Skatteetaten sine nettsider dersom du driver med aktiviteter knyttet til kryptovaluta.
Er kryptovaluta skattepliktig?
All gevinst og inntekt knyttet til kryptovaluta er skattepliktig i Norge. Dette omfatter alle former for inntekt, uansett om de har kommet fra salg, mining, rentebetalinger eller staking. Mange har kanskje ikke tenkt over de skattemessige konsekvensene av slik aktivitet, og derfor har vi skrevet denne guiden. Hovedregelen er at det må berenges og rapporteres kapitalgevinst til Skatteeaten for hver enkelt transaksjon. Dette er grunnen til at det er viktig å ha en forståelse av skattereglene slik at du unngår potensiell straffeskatt
Hva kjennetegner kryptovaluta
Kryptovaluta er virtuell valuta, en form for digitale penger, som fungerer uavhengig av banker og regjeringer. Man kan kjøpe, selge, utveksle og spekulere med de, akkurat som med fysiske valutaer. Kryptovaluter har flere likhetstrekk med vanlige valutaer som norske kroner og euro, men det er likevel noen viktige forskjeller:
- Kryptovalutaer er utelukkende digitale. Det eksisterer altså ingen fysiske sedler eller mynter.
- Kryptovalutaer er 100% desentraliserte, det vil si at de opererer helt uavhengig av banker og myndigheter.
Den mest kjente kryptovalutaen er Bitcoin, men det finnes også en rekke andre kryptovaluter som for eksempel Ethereum, Binance Coin, Litecoin, Solana og mange mange flere. I tillegg finnes det andre relaterte produkter som eksempelvis DeFi, NFT’er og stablecoins.
Prinsippene for skattelegging av kryptovaluta
I de aller fleste land, inkludert Norge, beskattes gevinst på aktiviteter knyttet til kryptovaluta. I praksis betyr dette at dersom du kjøper kryptovaluta og på et senere tidspunkt selger til en høyere verdi, må du betale skatt på den oppnådde gevinsten. Om valutaen du har kjøpt faller i verdi og du har solgt beholdningen, det vil si realisert tap, kan du rapportere tapet i skattemeldingen og få fradrag mot andre gevinster. Du betaler altså kun skatt dersom du har en samlet gevinst fra alle handler knyttet til kryptovaluta i løpet av det aktuelle skatteåret. I tillegg beskattes verdien av beholdningen som formue.
Skatteetaten klassifiserer kryptovaluta som formuesobjekt, og beholdninger i kryptovaluta har derfor flere fellestrekk med andre eiendeler som for eksempel eiendom, gull og aksjer når det gjelder beskatning. På samme måte som du rapporterer gevinst på kjøp og salg av aksjer, må du rapportere gevinst og tap på alle transaksjoner knyttet til kryptovaluta.
Hvilken type skatter krever Skatteetaten at du betaler?
I Norge må man betale flere ulike typer skatter.
Gevinst av kryptovaluta skattlegges som den klare hovedregel som kapitalgevinst, med 22 % skattesats. Dette gjelder uavhengig av om handelen skjer som privatperson eller i virksomhet.
Skatt på kapitalgevinst
For skatteåret 2021 er skattesatsen for kapitalgevinst på 22%.
OBS: Merk at dersom du eier kryptovaluta som privatperson så har det ingenting å si for skattesatsen om du er så aktiv at tradingen din anses som virksomhet.
Inntekter fra kryptovaluta skal derfor skattlegges med 22 %, uavhengig om dette skjer privat eller i virksomhet.
Skatteetaten kom i forrige uke med en presisering om beregning av personinntekt og kryptovaluta. Om du driver handel i virtuell valuta som virksomhet, skal ikke gevinst/tap ved realisasjon med i beregningen av personinntekt. Inntekter fra kryptovaluta skal derfor skattlegges med 22 %, uavhengig om dette skjer privat eller i virksomhet.
Den generelle formelen for beregning av kapitalgevinst er:
Kapitalgevinst = Salgspris (utgangsverdi) – Kjøpesum (inngangsverdi)
Salgsprisen, eller utgangsverdien, er verdien av kryptoen du solgte da salgstransaksjonen ble gjennomført. Kjøpesummen (inngangsverdien) er det du opprinnelig betalte da du tidligere anskaffet kryptovalutaen, og blir også omtalt som kostnadsgrunnlaget.
I kjøpesummen skal du også inkludere eventuelle kostnader som gebyrer og avgifter som er knyttet til handelen.
Eksempel: Beregning av inngangsverdi og kapitalgevinst
Du kjøper 0.30 BTC for 10 000 kr. I tillegg kommer et gebyr på 200 kr. Inngangsverdien (kjøpesummen) for bitcoin-beholdningen din blir da 10 200 kr. På et senere tidspunkt selger du beholdningen for 15 000 kroner.
Kapitalgevinsten beregnes da slik: 15 000 kr – 10 200 kr = 4800 kr.
Gevinsten på 4800 kroner må oppgis i skattemeldingen og av dette beløpet må du betale 22% kapitalgevinstskatt, som utgjør 1056 kroner i skatt.
Fremgangsmåten er altså relativt enkel for å beregne gevinst på kjøp og salg med kryptovaluta.
Når regnes handel med kryptovaluta som næringsvirksomhet?
Både kjøp og salg (trading) og andre aktiviteter som utvinning (mining) og staking kan anses som næringsvirksomhet ut fra Skatteetatens definisjoner.
Om aktivitet knyttet til kryptovaluta defineres som næringsvirksomhet må fire vilkår oppfylles:
- aktiviteten må ha et bestemt omfang
- aktiviteten må vare over et visst tidsrom
- aktiviteten må foregå for egen regning og risiko
- du forventer å gå med overskudd
Dersom du en gang i blant handler kryptovaluta for mindre beløp eller utvinner krypto ved hjelp av en privat PC der du bor, blir din aktivitet sannsynligvis ikke regnet som virksomhet.
Investerer du derimot i dyr maskinvare for å utvinne eksempelvis bitcoin eller driver intensivt med daytrading vil du kunne falle under Skatteetatens definisjon av næringsvirksomhet og måtte skatte deretter.
I praksis er det svært få personer i Norge som hittil har måttet skatte som virksomhet, også blant de som investerer og trader kryptovaluta hyppig og for større beløp. Grunnen til dette er nok at kryptovaluta er et nyere fenomen og at Skatteetaten har valgt å være forsiktig med å slå hardt ned på dette frem til i dag. Det kan være naturlig å anta at Skatteetaten vil slå hardere ned på aktivitet de mener er næringsvirksomhet etterhvert som flere nordmenn blir aktive i kryptomarkedet og flere reguleringer kommer på plass.
Dersom du er usikker på om din aktivitet defineres som virksomhet, kan du ta en nærmere kikk på håndboken Skatte-ABC som er utgitt av Skatteeaten.
Må jeg betale skatt ved kjøp av kryptovaluta?
Om du må betale skatt ved kjøp av kryptovaluta avhenger av hvordan du kjøpte valutaen, nærmere bestemt betalingsmåten. Skattereglene er ulike om hvorvidt du kjøper med fiat-valutaer som eksempelvis norske kroner eller euro, eller om du har kjøpt kryptovaluta med en annen kryptovaluta.
Kjøp med fiat-valuta
De tradisjonelle fysiske valutaene som eksempelvis norske kroner, euro og amerikanske dollar betegnes samlet som fiat-valutaer. Dersom du har kjøpt kryptovaluta og har betalt med en fiat-valuta utløser dette ingen skatt så lenge du ikke har solgt beholdningen. Med andre ord betyr dette at dersom du har kjøpt bitcoin for norske kroner, euro eller dollar og aldri har solgt beholdningen, trenger du heller ikke å bekymre deg for skatten.
Kjøp med kryptovaluta
Kjøp av kryptovaluta med betaling i en annen kryptovaluta er noe annerledes. Dette utløser nemlig en skattepliktig hendelse. Grunnen er at du realiserer en gevinst eller et tap for den kryptovalutaen som du betaler med. Dette kalles for en krypto-til-krypto transaksjon og blir ofte omtalt som veksling eller trading.
Kjøper du ETH (Ethereum) med BTC (bitcoin) på en børs utløser i praksis dette et salg av BTC. Da må kapitalgevinsten på de BTC’ene som selges beregnes.
Transaksjoner med stablecoins
Stablecoins, som eksempelvis USDT og USDC, behandles på lik linje med andre kryptovalutaer. Når det kommer til skatt er det altså ikke er forskjell på transaksjoner med stablecoins eller andre typer av kryptovalutaer.
For å oppsummere er skattereglene for kjøp av kryptovaluta som følger:
- Kjøp med fiat-valuta (NOK, EUR, USD osv) = ingen skatt
- Kjøp med bruk av andre kryptovalutaer (for eksempel BTC mot ETH) = skatteplikt
- Transaksjoner med stablecoins = skatteplikt
Må jeg betale skatt ved salg av kryptovaluta?
Det korte svaret er ja. Dersom du har solgt kryptovaluta må du beregne gevinst eller tap og betale skatt på gevinsten dersom du har gått med overskudd. For å komme fram til skattepliktig beløp må du beregne differansen mellom inngangsverdien og utgangsverdien.
Utgangsverdi – inngangsverdi = skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap
Inngangsverdien er det du opprinnelig betalte da du kjøpte kryptovalutaen, mens utgangsverdien er salgsprisen konvertert til norske kroner på den dagen du gjennomførte salget. Dersom du har solgt med tap kan dette fradragsføres mot andre inntekter.
Må jeg betale skatt ved bruk av kryptovaluta for å kjøpe varer eller tjenester?
Ja, du må betale skatt ved bruk av kryptovaluta for å kjøpe varer og tjenester. Ved kjøp av varer eller tjenester med kryptovaluta, må det beregnes gevinst / tap for kryptovalutaen du har betalt med. Et varekjøp med en kryptovaluta regnes nemlig som et salg av den aktuelle valutaen. Utgangsverdien blir da det samme som beløpet du har handlet for.
Kjøper du eksempelvis en kopp kaffe for 50 kr som du betaler med bitcoin må du beregne kapitalgevinst på bitcoinene som du brukte til å betale for kaffen. Det samme gjelder også om du betaler med et krypto-debetkort. Vanlige krypto-debetkort er eToro money card, Coinbase kryptokort og Crypto.com MCO Visa-kort. Et kryptokort fungerer i prinsippet som et vanlig debetbankkort, forskjellen er kun at det er kryptovaluta som brukes til betalinger istedenfor norske kroner eller annen tradisjonell valuta.
Det er ikke noe skille mellom å betale for et fysisk produkt (for eksempel en kaffe, en bil etc) eller for en tjeneste (eksempelvis en hotellbooking eller et Microsoft-abonnement) når det gjelder skatt. Hver gang du bruker kryptovaluta må du beregne gevinst/tap som skal rapporteres i skattemeldingen året etter.
Skatt på mining (utvinning) av bitcoin og kryptovaluta
Mining av Bitcoin og andre kryptovalutaer betyr enkelt forklart å utvinne nye mynter. Selve miningen utføres av en eller flere datamaskiner som løser matematiske utfordringer og andre problemer relatert til blokkjeden. Under miningprosessen er du med på å bidra til at nye valutaenheter fremstilles, og som belønning mottar du som eieren av datamaskinen nye kryptovalutaenheter.
Dersom du har mottatt kryptovaluta fra mining (utvinning) skal dette også oppgies i skattemeldingen. Kryptovalutaen du har mottatt skal skattlegges som alminnelig inntekt med skattesats på 22%, gitt at aktiviteten ikke regnes som næringsvirksomhet. Markedsverdien for kryptovalutaen i norske kroner må beregnes på tidspunktet for transaksjonen, altså da du mottok myntene. Det er grunnen til at du må føre et kontinuerlig regnskap over alle relevante transaksjoner, ifølge Skatteetaten.
I tillegg må du også rapportere kapitalgevinst på eventuelt salg av kryptovalutaen senere. Da vil markedsverdien på tidspunktet du mottok valutaen betraktes som inngangsverdien. På den måten betaler du kun skatt dersom kryptovalutaen har steget i verdi fra du mottok valutaen fra mining og frem til du på et senere tidspunkt selger den.
I tilfeller hvor valutaen har falt i verdi kan dette rapporteres som kapitaltap og dette vil redusere beløpet du må betale i skatt fra andre gevinster.
Dersom du driver aktivt med mining i større omfang er det viktig å avgjøre om aktiviteten vil bli klassifisert som virksomhet ut fra Skatteetatens definisjoner. Dersom aktiviteten går over et bestemt tidsrom, er av et bestemt omfang og du forventer å gå med overskudd, kan aktiviteten regnes som næringsvirksomhet. Du må da betale adskillig høyere skatt på eventuelle inntekter.
Skatt på staking av bitcoin og kryptovaluta
Krypto staking belønner eiere av kryptovaluta med en jevnlig tilførsel av nye mynter og tokens. Prinsippet er det samme som å få renter på innskudd i en bank. Det eneste du må gjøre for å bli belønnet, er å beholde den aktuelle kryptovalutaen over tid. Det kan være snakk om dager, uker eller til og med år. Har du tjent kryptovaluta fra staking må verdien oppgis i skattemeldingen etter samme prinsipp som kryptovaluta mottatt fra mining.
Skatt på airdrops
Airdrops innebærer at man mottar kryptovaluta fordi en f.eks. eier enten samme eller en anne kryptovaluta.
Avkastning anses som kapitalinntekt, og vurderes på samme måte som staking, altså med en skattesats på 22 %.
Hva da om en mottar airdrops uten at det har direkte sammenheng med krypto, f.eks. ved etablering av en wallet, eller fordi man har kjøpt en konsertbillett?
Dette kan etter omstendighetene være gave eller en tilfeldig inntekt (skatteloven § 5-50), som vil være skattepliktig hvis den overstiger 10 000 kroner.
Skatt på vervebonus tilknyttet kryptovaluta
Mange kryptobørser tilbyr ulike former for bonuser. Disse gis ofte ved førstegangsregistrering eller gjennom gjennom ulike verveprogrammer. Dersom du mottar slike bonuser må disse rapporteres som inntekt i skattemeldingen.
Skatt på NFT og DeFi
NFT’er (Non-Fungible Tokens) og DeFi (Decentralized Finance) og er relativt nye konsepter innenfor kryptoverdenen.
En NFT er et unikt bevis på eierskap til digitale eiendeler. Eksempler på slike eiendeler kan være kunst, videoer, lyd, gjenstander i videospill og annet kreativt arbeid.
DeFi står for for Desentralisert Finans. DeFi er en samlebeskrivelse på flere ulike typer prosjekter som opererer utenfor det tradisjonelle finanssystemet. Disse er ofte utfordrere til dagens etablerte tjenester og produkter.
Skatteetaten har publisert noe informasjon om DeFi. Denne informasjonen går i hovedsak på hvordan de mest populære tjenestene tilknyttet DeFi skal skattlegges i Norge. Hovedregelen er at de samme skatterglene gjelder for DeFi-produkter som annen virtuell valuta. Alle inntekter fra alle transaksjoner er skattepliktige.
Skatt på ICO (Initial Coin Offerings)
ICO er en forkortelse for Initial Coin Offerings. Man investerer altså i noe som er nytt. For å investere i en ny blokkjede eller en ny kryptovaluta via en ICO eller IEO må du som regel veksle en kryptovaluta mot en annen. Det er mest vanlig å bruke bitcoin, Ethereum, USDT eller en av de andre store kryptovalutene for å motta nye mynter. Investeringer i en ICO/IEO defineres på samme måte som å veksle andre typer kryptovaluta mot hverandre og utløser derfor skatteplikt etter prinsippene som er forklart i denne artikkelen.
Hvordan regner jeg ut skatt på kryptovaluta?
Beregning av skatt manuelt
For å beregne skatten på bitcoin og kryptovaluta må du følge disse stegene:
- Du må laste ned transaksjonshistorikken fra alle børser der du har vekslet, kjøpt eller solgt kryptovaluta. Det samme gjelder for alle andre aktiva som skal beregnes på samme måte. Pass på å få med eventuelle transaksjoner fra digitale lommebøker eller blokkjeder.
- Deretter må du kalkulere verdien for hver enkelt transaksjon knyttet til salg av kryptovaluta eller som på annen måte er å anse som realisering av kapitalgevinst.
- Du må også beregne utgangsverdien, samt gevinst og tap for alle transaksjoner som defineres av Skatteetaten som skattepliktige realiseringer.
4) Alle transaksjoner som skal rapporteres som inntekt må identifiseres.
5) Alle beregningene må deretter summeres for å komme fram til den totale kapitalgevinsten og det som utgjør din skattepliktige inntekt.
Som vi har gjennomgått i denne artikkelen må det beregnes skatt på alle transaksjoner i kryptovaluta, uansett om det gjelder salg, veksling, kjøp av varer og tjenester, utvinning, staking eller skatt på NFT’er, DeFi og ICO.
Beregne skatt ved hjelp av Kryptosekken
Dersom du driver med mye aktivitet knyttet til kryptovaluta, kan det raskt bli arbeidskrevende og komplisert å gjøre dette manuelt. Kryptosekken er en online tjeneste som kan hjelpe deg med disse beregningene og som holder styr på inngangsverdier, utgangsverdier, kurser og beregningsmetoder. Kryptosekken er utviklet for norske brukere og er spesielt tilpasset det norske skattesystemet. Kryptosekken tilbyr også API-tilkobling mot mange av de største og mest populære kryptobørsene som nordmenn bruker. Å komme i gang er enkelt. Du trenger bare å opprette en konto og gi Kryposekken lese-rettigheter til for eksempel din Binance- eller Coinbasekonto. Slik kan du automatisk få de nødvendige beregningene knyttet til alle handler og overføringer på disse kontoene. Du kan få gratis beregning på opptil 100 transaksjoner per år.
Hvordan fører jeg bitcoin og kryptovaluta i skattemeldingen?
Tidligere år skulle skattepliktige gevinster og tap fra kryptovaluta føres i skjema RF-1159. I 2020 ble imidlertid en helt ny skattemelding lansert med direkte rapportering av kryptovaluta. Enkelte skatteytere vil likevel måtte levere gammel skattemelding også i 2022 og må derfor oppgi kryptovaluta på skjema RF-1159 slik som tidligere år. De fleste vil likevel måtte forholde seg til den nye skattemeldingen fra 2021 som nettopp er sendt ut. Her skal alle resulterende gevinster og tap fra alle transaksjoner rapporteres direkte.
Dokumentasjon
Du må ha dokumentasjon klar i tilfelle Skatteetaten etterspør den. Du trenger imidlertid ikke å sende inn dokumentasjonen før Skatteeaten ber om det. Her er eksempler på ting som Skatteetaten kan etterspørre:
- Transaksjonslogg/ dokumentasjon over realisert kryptovaluta fra kryptobørser og handelsplasser.
- Dokumentasjon som gir informasjon om dato når de solgte kryptovalutene er anskaffet, minet eller kjøpt.
- Logg fra mining – oversikt over antall utvunnede bitcoins (eller andre kryptovaluta) og tidspunktet disse ble realisert og overført til deg.
Hva skjer om jeg ikke oppgir kjøp og salg av kryptovaluta til skattemyndighetene?
Etterhvert som kjøp, salg og veksel med kryptovaluta og lignende aktiva har blitt mer utbredt, har også skattemyndighetene rettet mer søkelys mot dette. Selv om mange tror at skattemyndighetene ikke har kjennskap til hvem som har handlet eller eier kryptovaluta er dette ikke riktig. Skattemyndighetene i de fleste land, inkludert Norge, gjør nå aktive tiltak for å skaffe seg informasjon om hvem som både handler og eier kryptovaluta. Mange av de store børsene, som for eksempel Coinbase, samarbeider og gir informasjon direkte til myndighetene.
Skatteetaten kan kontrollere dine innsendte skattemeldinger fem år tilbake i tid. Dersom du har unnlatt å rapportere gevinst fra tidligere år kan skatteetaten gjennomføre kontroller og pålegge tilleggsskatt eller strengere straff ved alvorlige unnvikelser.
Du kan imidlertid rette opp i feil fra tidligere skattemeldinger uten å bli straffet, men dette må du gjøre før skattemyndighene oppdager det. Dersom skattemyndighetene oppdager at du har unndratt beløp, risikerer du en tilleggsskatt på enten 20%, 40% eller 60%. Grovt skattesvik kan medføre enda strengere straff og i ytterste konsekvens fengselsstraff.
Det er altså ikke mulig å skjule transaksjoner knyttet til kjøp, salg og veksling av kryptovaluta, og det å unnlate å rapportere gevinst er risikabelt og kan føre til negative konsekvenser senere.